Førjulskabareten «Jeg er ikke så jævla glad hver julekveld» er en håndsrekning til oss julevegrere! Det blir et unikt gjensyn med Anders Rogg og Terje Nordby og nå for første gang på mange år tar Terje Nordby, tildelt Nord-Odal kommunes kulturpris 2017, med seg en produksjon hjem til hjembygda.
30. oktober 2016 traff Anders og Terje hverandre på Teatermuseet der sistnevnte avholdt et kåseri om deres felles fortid i Tramteatret. Dagen etter mottok Anders følgende tekstmelding fra Terje: «Forøvrig mener jeg at du og jeg burde lage en julekonsert for oss som ikke er så glad i jula». Svar:
«Det er jo en glimrende idé. Vi er kanskje litt sent ute? Neste år?»
«Vi er nok det ja. Neste år. Men la oss treffes og prate. Jeg vet jo alt om jula.»
«Jeg er med!»
«Bra! Fuck all The perfect people-stemning og noen nye sanger og innslag a la Jeg er ikke så glad hver julekveld».
«Der har du tittelen!»
«Hæ?»
«Jeg er ikke så glad hver julekveld».
«Bra! JÆVLIG glad.»
«Jeg også».
«Jeg mener tittelen».
Den eneste julekonserten i Norge som også tar vare på og har omsorg for de som vegrer seg, litt eller mye, for jula, og som har et problematisk forhold til den.
Anders Rogg og Terje Nordby arbeidet sammen i ti intense år, til Tramteatrets nedleggelse i 1986. De traff hverandre igjen tidlig på 2000-tallet og snakket flere ganger om å gjøre noe sammen igjen. Men de var for opptatt på hver sin kant, Terje i radio, Anders som musiker i omfattende teaterproduksjoner, og det passet aldri for begge samtidig, før nå, mer enn 30 år etter forrige felles produksjon.
I løpet av 2017 døde begges nære venner og kolleger Anne Nyutstumo og Arne Garvang. Det ble en dyster høst. Anders og Terje kom sammen med uregelmessige mellomrom, fast bestemt på å fullføre ideen, prøvespille til jul og komme for fullt i november 2018. Det ble møter med synging, skråling, kaffe, latter, tårer og utveksling av gode og vonde juleminner, utprøving av idéer, ros og kritikk og nye ideer underveis, i gammel Tramteater-ånd.
Fete sauser, piperøyking, julesanger og akevitt
Anders er bygutt med bakgrunn i Riksteatret, rotfestet i en altomfattende musikksmak og har de seneste årene gitt ut flere soloutgivelser på plate som har høstet suverene anmeldelser. Terje er født i Nord-Odal og har siden Tramteatrets tid bodd mye i utlandet, men også produsert Mytekalender for NRK, P2s mest etterspurte program noensinne. Anders er homse med fullskjegg, flygel, mann og hund, Terje en heterofil dramatiker og myteskribent som bor på motsatt kant av byen med en haug med gitarer og løpesko.
— Vi fant ut at de hadde oppsiktsvekkende mange fellesnevnere i forhold til jula: en høytid begge husker med barnets glede, men solid blandet med den voksnes frykt og gru og dårlig samvittighet fordi man ikke tilhører en stor familie der barnebarn, bestemødre og tanter flagrer omkring og lager godstemning med velduftende, fete sauser, piperøyking, julesanger og akevitt blandet med fryd og fordragelighet, forteller Terje Nordby.
Hvor vellykket er livet ditt egentlig?
— I jula gjøres det opp status: hvor vellykket er livet ditt egentlig? Hvor mange nære venner har du?
Dette, blandet med det sterkt kommersielle forbruksjaget, bidrar til at dette også er høytiden for depresjoner og selvmord. Det siste gjelder heldigvis bare noen få, men mange kjenner på ubehaget ved å burde føle seg gladere i jula enn man faktisk gjør.
Familiefesten kan bli så ekskluderende, at den som faller litt utenfor, som mange av oss gjør, kan istemme med Charlie Brown i Knøttene: «Jeg vet at ingen liker meg, men hvorfor må vi ha en hel høytid til å understreke det?»
— Jeg var som alle andre barn veldig glad i jula da jeg var liten, men når du blir voksen og lever en litt brokete tilværelse, jeg har vært gift og skilt, så jeg savner kontinuiteten og har også kjent på sårhet i jula, sier Nord-Odølingen.
Når i himmelens navn tar jula egentlig slutt?
«Jeg er ikke så jævlig glad hver julekveld» er på tross av dette ikke julefiendtlig. Juleelskere er hjertelig velkommen, og vil garantert ikke kjenne seg krenket! Men det er den eneste julekonserten i Norge som også tar vare på og har omsorg for de som vegrer seg, litt eller mye, for jula, og som har et problematisk forhold til den. I cabareten stilles spørsmål av typen: Hva er den sanne historien om Coca-Cola og julenissen? Er engler et typisk kvinneyrke? Hvorfor ble hyrdene på marken så himla skrekkslagne og hva svarte de da engelen ba dem besøke det hellige barnet? Ville Jesus ha likt julematen vår? Er det moralsk rett å låse slitsomme slektninger inn i kott? Og når i himmelens navn tar jula egentlig slutt?
— 10. desember i fjor trodde jeg at skulle si noe under julegrantenninga, men så fikk jeg kulturprisen, da ble jeg sjokka. Nå er jeg tilbake igjen, denne gangen er alt planlagt og jeg gleder meg, smiler Terje, som har bodd størsteparten av sitt liv i utlandet og nå i Oslo, men regner seg som odøling så klart.
Jeg er ikke så jævelig glad hver julekveld settes opp 5. desember klokken 20.00 på Milepelen.
Av og med: Terje Nordby og Anders Rogg. Kabaret, ca 1 time og 10 minutter
Spilles også på Oslo Nye, Teaterkjellern, 28. november – 15. desember.
