De fleste jeg har møtt er begeistret for regionens nye slagord «Norges grønne hjerte», men for at det skal bli ordentlig troverdig, må det ligge noe mer enn skogkledde åser og potetåker bak ordene. For, vi er jo egentlig en region der sysselsetting og verdiskaping foregår innen tjenesteyting, bygg- og anlegg og ressurskrevende produksjonsindustri med mye godstransport!

En studietur til Sircular Economy Hotspot i Glasgow i november ga inspirasjon til en måte å gjennomføre grønn omstilling på. På seminaret ble Glasgow brukt som utstillingsvindu for sin målrettede satsing på sirkulærøkonomi. Glasgow er en stor by, men det er ikke noe i veien for å omsette denne måten å tenke på til en region.

Odalsportalen er først og fremst en lokal nettavis, men noen ganger er det nødvendig å løfte blikket. Derfor handler denne artikkelen om Kongsvingeregionen, og ikke bare Odalen. Men eksemplene er lokale, og Odalskommunene må gjerne være bjellekuer.

Å nei, ikke flere buzzord og trendy metoder!

Sirkulærøkonomi. Grønt skifte. Bærekraft. Nullutslipp. Klimamål. Begrepene er mange, og tolkningen likedan. Hva er sant, og hva er ikke? Hvordan kan vi i vårt lille verdenshjørne gjøre noe som monner i det store bildet? Men trenger vi egentlig å finne opp hjulet på nytt? Før den industrielle revolusjon på 1800-tallet var avstandene større, ressursene dyrebare og lokalsamfunnet en produksjon- og handelsregion. Sirkulærøkonomi var helt naturlig i Odalen, selv om begrepet ikke var oppfunnet.

Omstillingsmotor som forener på tvers av sektorer

Sirkulærøkonomi er en grønn omstillingsmotor – et anerkjent og effektivt virkemiddel for å nå de overordnede målene i Parisavtalen  og FNs bærekraftsmål. Sirkulærøkonomi handler om å skape nye forretningsmodeller gjennom teknologi, rasjonell bruk av råvarer og å bevare materialer i kretsløpet.

Vår region har stor fokus på omstilling og økt næringsattraktivitet, men politikere og støtteapparat har aldri diskutert sirkulærøkonomi som et konkret virkemiddel, til tross for at regjeringsplattformen  2018 sier at Norge skal være et foregangsland på sirkulærøkonomi. Stortinget vedtok i februar en egen avfallspolitikk og sirkulærøkonomi (Lukkede materialkretsløp innen 2050). Men, etter studieturen til Skottland, tror jeg at vi trenger en turbo på omstillingsmotoren. Landene rundt oss er allerede godt i gang – med EUs Circular Economy Action Plan som drivstoff!

7 prinsipper i sirkulærøkonomi

  1. Prioritere fornybare ressurser
  2. Ivareta og forleng levetiden på det som allerede er produsert
  3. Bruk avfall som ressurs
  4. Innover forretningsmodellene
  5. Design for sirkulære prosesser i en region
  6. Ta i bruk digital teknologi
  7. Samarbeid for å skape felles verdier

I Skottland så jeg mange gode eksempler, inkludert hvordan avfall i form av brødrester fra offentlige institusjoner ble til  veldig godt øl, hvordan jordbruk og fiske kan fusjonere i et Aquaphonics-anlegg, og hvordan Celtic renewables produserer biogass basert på whisky-restråstoff (gjennom en fermenteringsprosess).

O(dalen)+ som sirkulært forbilde

Vår region har mange fornybare ressurser. Vi er også gode på industri. Regionens største produsent, Mapei, ligger i Odalen. De har skjønt at miljø er et konkurransefortrinn. Samme gjør Maarud, som allerede er et eksempel på noe som bruker restråstoff og avfall som ressurs. Det vi trenger, er å sette prinsippene i system. Rett og slett legge til rette for (nye) forretningsmodeller som underbygger sirkulære prosesser. Vi kan lett gjøre det i Odalen, men effekten blir bedre hvis vi tenker Kongsvingerregionen.

Slik kommer vi i gang

Vår region har allerede vedtatt en regional næringsstrategi. Hverken bærekraft eller sirkulærøkonomi er direkte satsningsområder i den, men industriforeningen 7Sterke er sammen med kommune i regionen i gang med å etablere et bærekraftsnettverk. Et slik samarbeid gir rammer og mulighet til å være tidlige ute nasjonalt.

Et første ledd i en sirkulærøkonomi-prosess er å gjennomføre en såkalt «Region Scan» hvor materialstrømmer (energi, vann, biomasse, mineraler, metaller) inn og (utslipp og avfallsstoffer) ut av utvalgte bransjer analyseres nærmere. Det kan kanskje SSB i vårt eget nabolag, hjelpe oss med?

Fra skanning og mapping til handling

Neste steg i analysen innebærer å lage et kart som viser hvor det er konsentrasjoner av ulike typer næring (mapping av klynger, om du vil). På Sand er det konsentrasjon av kjemisk industri, for eksempel. Et slik kart må også inneholde infrastruktur og offentlige institusjoner.

Etter denne øvelsen, blir det enklere å velge ut noen «lavt hengende frukter» – dvs noen områder som er egnet for innovasjon og videre utredning. Kanskje utkrystalliserer det seg enkelt noen bedrifter som er godt egnet som pilotprosjekter i sirkulære strategier.

Men før vi kommer så langt må vi, akkurat som kommunestyret og handelskammeret i Glasgow, gjøre noen regionale valg. Det er fristende å gi bjelleku-kjedet til Regionrådet og hornet til 7Sterke. Og er vi raske nok, er det mulig å henge seg på sammen med Oslo i utstillingsvinduet European Green Capital 2019.

Midler til gjennomføring finnes på flere plan, men for å utløse disse må vi koble på en forskningsinstitusjon med ildsjeler som brenner for temaet. Det kunne være Høgskolen i Innlandet, eller Universitetet i Karlstad. Sistnevnte har forskergrupper, blant annet innen materialutvikling og bærekraft – og ligger innenfor EU.

Synliggjøre gjemte sirkler

Mens vi venter på at alle brikkene faller på plass, kan vi bruke tid på å markedsføre det som allerede oppfyller enkelte sirkulære prinsipper. Verdens største kjemikonsern, BASF, med avdeling på Sand, varmer opp sine lokaler med flis fra Nord-Odal kommuneskogers biofyringsanlegg. Conmodo på Skarnes er en av Skandinavias ledende reparasjonstjenesteleverandører. De reparerer mobiltelefonen din inntil du får deg en bærekraftig Fairphone. BUA på Skarnes er vårt egen «library of tings» som gjør det mulig å låne ting i stedet for å kjøpe. På det personlige plan er kanskje noe av det beste du kan gjøre, å reparere det du har. (Gjerrige?) svensker har skjønt det, i 2017 halverte de moms på nettopp slike tjenester. Helt personlig? Jeg har i hvert fall resirkulert store deler av 90-talls garderoben til min datter og vært på årets julebord i velbrukt kjole.