Historien rundt det kulturhistoriske skiltet ved Vatningssetra i Nord-Odal.
Innlegg av: Ole Sverre Moss
For litt siden var det en artikkel i Odalsportalen nemlig om kulturhistoriske skilt i Odalen. Bl.a. var det omtalt en høytidelig avduking av et «Blå skilt» ved Vatningssetra med sangkor og greier. Dette omhandler visa «Je veit ei lita jente», skrevet av Georg Robert Schirmer. Han skal angivelig truffet ei budeie ved Vatningssetra ved Sætersjøen.
Kriteriene for oppsetting av «Blå skilt» er foruten at stedet skal være knyttet til en historisk begivenhet også at den viktigste oppgaven er å påse at opplysningene i teksten er korrekte.
Bakgrunnen for opplysningene
Bakgrunnen for opplysningene her er en artikkel av Hans Marius Trøseid i «Jul i Nord-Odal i 1993. Hans Marius Trøseid er godt kjent for sine historiske beretninger og har gitt oss mange nyttige opplysninger om fortida. For de fleste historikere kunne det av og til være vanskelig å finne fram til riktige opplysninger og måtte tro eller anta at det var slik og slik. Slik var det også for Hans Marius i beretningen om visa til Schirmer.
Jeg kjente Hans Marius godt, og hadde flere gode samtaler med ham om lokale historiske hendelser. Men det hendte at han antok eller trodde feil om noe som jeg visste var annerledes. Historien om Schirmer var aldri et tema mellom oss.
Visa «Je veit ei lita jente»
Je veit ei vakker jente
ja je kjenner a så væl,
je veit ei vakker jente nor i skoga,
raue roser, auer blå,
runne kjakar, hænner små,
je veit ei vakker jente nor i skoga.
Å langt tel skogs ve blomsterkjenna,
langt, ja langt tel skogs,
der talatrosten singer så om kvællen,
ja på sætervangen stog
ei vakker jente gla og log,
for straks austa kjenna, der gjik losen.
Å rau å rund gjik sola
bakom åsom ner i vest,
så mørkt, ja så mørkt det vart i skoga,
men på sætervangen ga
ei vakker jente bort set ja-
je har en vakker kjærest nor i skoga.
Dette skal visstnok være originalvisa, skrevet av Georg Robert Shirmer da han var 18 år. Shirmer gikk på skole i Stange fra han var 11 til 14 år gammel.
Trøseid skriver i sin beretning at han kan tenke seg at Shirmer vandret over skogen til Hedemarken for å besøke kamerater fra denne tiden i Stange. På turen kan han ha vært innom Vatningssetra og truffet ei jente som han kjente vel, som det står i visa. Om han så gikk en tur til Hedemarken er det rart at han gikk om Sand og forbi Sætersjøen. Det måtte være mye kortere å gå om Knapper og den gamle ferdselsvegen forbi Grytsætra til Malungen.
Shirmer bodde i Fulusagen under Odals Værk. Etter skoletiden i Stange, fra han var 15 til 17 år bodde han hjemme og gikk ei tid på skole i Strøm. Så begynte han på Holtbergs studentfabrikk i Kristiania høsten 1862 og tok eksamen med laud våren 1864. Han skrev visa i 1863, det er slått fast. Det var nok i skoleferien sin han traff jenta han kjente så vel.
Det er naturlig at ungdommer i 15-17 års alderen har omgang med hverandre. Kanskje ble han da kjent med ei jente han ble litt glad i, men han måtte på skole igjen, og etter et år i Kristiania kom han hjem på skoleferie. Da hadde jenta han var glad i tatt seg jobb som seterjente i Granbergsetra. Og hva var mer naturlig da enn å besøke jenta på setra nord i Odals Værk skogen.
Det er ikke rart at han ville skrive om den opplevelsen på setervangen der ei vakker jente ga sitt ja. I det ordet ja kan en tenke fritt uten å si noe mer. Det er lov å ha naturlige tanker.
Hvorfor tro at setra var Granbergsetra?
Denne setra lå nord på Værkenskogen, nær opptil 500 m.o.h., litt nedafor jakthytta Granbergsvillaen, som blir kalt Granbergsetra i dag. Litt nordafor ligger Blomstermyrene med blomstertjenna. Dette var det naturlige beiteområdet for dyra på setra. Det var nok bra beite her, for det var setring her fra mange bruk i Odals Værk – Sanderområdet. På setra skal det ha vært 6-7 fjøs. Beliggenheten for Granbergsetra passer helt med det som stå i visa.
Hvor er blomstertjenna i området ved Vatningssetra ved Sætersjøen?
Jeg mener ovenstående er en naturlig forklaring på opprinnelsen til visa «Je veit ei vakker jente nor i skoga. Derfor tok jeg også med litt om dette i boka «Sæter og sæterliv i Sør-Odal», utgitt i 2010.
Odal bygdekor sang «Je veit ei lita jente» under avdukingen av blå-skiltet 
Jørn Cato Berg i Statens vegvesen skaffet til veie steinen og fikk takk og blomster under avdukingen.
