En midtsommernattsdröm

     

    Tekst: Mette Haugland

    Bitre sommerkvelder er også fine sommerkvelder.

    Nu grönskar det i dalens famn

    Nu doftar äng och lid

    Slutt å ha så store forventinger til nyttårsaften, sier folk. Du blir bare skuffet.

    Jeg pleier å si at nyttårsaften for meg er årets fineste dag, fordi alt slutter og alt begynner. Men egentlig er det bare fordi man ikke kan feire midtsommer i desember.

    Gi meg jordbær i kald mjølk, blomsterkrans i håret og langbord. Bordplate av gammal plank, fire forskjellige servicer og vinglass i ulik høyde. Mjølkespann med villblomster og  ei lita dose pollen nok til å det kiler i nesa.

    Kom med, kom med på vandringsfärd

    I vårens glada tid

    Jeg har en drøm om en gang å kunne feire midtsommer slik midtsommer skal feires, om det så er 20 varmegrader og barbeint i gresset eller i fleecejakke under en presenning.

    Hvorfor vet jeg ikke, og skyller på store menger svensk barne-TV konsumert som barn og forsvarer det med en fjerdedel svensk familieblod.

    Men er det én ting vi burde feire i dette værbitte landet hvor vi står i D-vitamin mangel opp til knærne, så er det lyse sommernetter. Lyse sommernetter som aldri ender, men renner ut i nye soloppganger. Og vi burde romantisere dem til vi begynner å tro på det sjæl.

    Var dag är som en gyllne skål

    Till bredden fylld med vin

    Også blir det som det alltid blir, på verandatrappa hjemme med et vinglass i en høyde, bindende på en blomsterkrans og Lars Winnerbäck som synger Nu grönskar det fra Spotify.

    Kanskje det er derfor vi nordmenn ikke feirer midtsommer. Så har vi en mindre dag å få forhåpninger til.

    Så drick min vän, drick sol och doft
    Ty dagen den är din