Å føle en ære for det å være. Meninger fra odølinger. «Elver» av T.M Ødegård.

    Når jeg ser elver så tenker jeg på mormor

    Ikke nødvendigvis bare fordi hun hadde like mye krefter som den eroderende kraften i dem

    Eller like mye mot som fiskene som svømmer imot strømmen

    Eller at hun var såpass bestemt at hun også som elven lagde egne veier det det i utgangspunktet var umulig å komme frem

    Ute

    Det var det hun likte, det var slik det skulle bli, det, det var sånn det skulle være

    At man skulle ta nære seg alle inntrykk, nyte skogens egne atmosfære

    Føle en ære for det å være

    Ute

    Når jeg ser elver tenker jeg på tørt knekkebrød og en hvit Opel Corsa, og mine egne ben som ikke nådde ned til pedalene engang, så du tok meg opp på fanget
    for man måtte kunne kjøre bil, det er jo tross alt mil på mil, uansett hvor man skal her i livet

    Særlig i Nord-Odal

    Det tørre knekkebrødet var ikke til oss men til ørekytene i elven, Norgesglassene gjort om til feller for å fange ørekyter

    For at det ikke skulle være lov å bruke de som agn;

    Nei, det var bare tull

    Når jeg ser elver tenker jeg på ørekytene som svømmer tett i tett i Norgesglassene, og jeg tenker på melkespannet vi fylte med vann før det òg ble fylt av ørekyter og restene av det tørre knekkebrødet som nå var blitt mer lefsete etter turen i elven

    Jeg tenker på at jeg åpnet lokket på melkespannet mens vi satt i bilen på vei hjemover igjen, noen av ørekytene hadde sluttet å svømme

    Begynt å drømme

    Og mens vannet skvulper rundt dem ligger de der døde

    Jeg pleide å stjele litt av ørekytenes føde for ingenting var så godt som litt tørt knekkebrød da vi var der ute ved elven, langt inni skogen så øde

    Når jeg ser elver tenker jeg på kassettspilleren i den hvite Opel Corsaen, kassettene om han som solgte gammalost dør til dør, jeg husker jeg tenkte det var vel slik før, man gjør som man gjør, om det så var å gå dør til dør med gammalost

    Når jeg ser elver, så tenker jeg på nå, jeg mormor

    Nå når jeg ned til egne pedaler i min egen Opel Corsa

    Men min er rød, ikke hvit som din

    Men nesten like fin, jeg skjønner ikke hvorfor du skulle si adjø før jeg fikk vist deg Opel Corsaen min

    For jeg skulle så gjerne ha vist deg den

    Og at jeg endelig har lært å strikke sokker, uten hull og sånt, i motsetning til den ene sokken du lærte meg å strikke

    Du var så stolt da jeg bretta en papirbåt, jeg skulle ha vist deg hva jeg kan med papir nå

    Jeg maler, mormor

    Jeg tror du ville likt å se det

    Når jeg ser elver, tenker jeg på deg, mormor

    Fordi her ville du ha likt å fiske