Når jeg ser elver så tenker jeg på mormor
Ikke nødvendigvis bare fordi hun hadde like mye krefter som den eroderende kraften i dem
Eller like mye mot som fiskene som svømmer imot strømmen
Eller at hun var såpass bestemt at hun også som elven lagde egne veier det det i utgangspunktet var umulig å komme frem
Ute
Det var det hun likte, det var slik det skulle bli, det, det var sånn det skulle være
At man skulle ta nære seg alle inntrykk, nyte skogens egne atmosfære
Føle en ære for det å være
Ute
Når jeg ser elver tenker jeg på tørt knekkebrød og en hvit Opel Corsa, og mine egne ben som ikke nådde ned til pedalene engang, så du tok meg opp på fanget
for man måtte kunne kjøre bil, det er jo tross alt mil på mil, uansett hvor man skal her i livet
Særlig i Nord-Odal
Det tørre knekkebrødet var ikke til oss men til ørekytene i elven, Norgesglassene gjort om til feller for å fange ørekyter
For at det ikke skulle være lov å bruke de som agn;
Nei, det var bare tull
Når jeg ser elver tenker jeg på ørekytene som svømmer tett i tett i Norgesglassene, og jeg tenker på melkespannet vi fylte med vann før det òg ble fylt av ørekyter og restene av det tørre knekkebrødet som nå var blitt mer lefsete etter turen i elven
Jeg tenker på at jeg åpnet lokket på melkespannet mens vi satt i bilen på vei hjemover igjen, noen av ørekytene hadde sluttet å svømme
Begynt å drømme
Og mens vannet skvulper rundt dem ligger de der døde
Jeg pleide å stjele litt av ørekytenes føde for ingenting var så godt som litt tørt knekkebrød da vi var der ute ved elven, langt inni skogen så øde
Når jeg ser elver tenker jeg på kassettspilleren i den hvite Opel Corsaen, kassettene om han som solgte gammalost dør til dør, jeg husker jeg tenkte det var vel slik før, man gjør som man gjør, om det så var å gå dør til dør med gammalost
Når jeg ser elver, så tenker jeg på nå, jeg mormor
Nå når jeg ned til egne pedaler i min egen Opel Corsa
Men min er rød, ikke hvit som din
Men nesten like fin, jeg skjønner ikke hvorfor du skulle si adjø før jeg fikk vist deg Opel Corsaen min
For jeg skulle så gjerne ha vist deg den
Og at jeg endelig har lært å strikke sokker, uten hull og sånt, i motsetning til den ene sokken du lærte meg å strikke
Du var så stolt da jeg bretta en papirbåt, jeg skulle ha vist deg hva jeg kan med papir nå
Jeg maler, mormor
Jeg tror du ville likt å se det
Når jeg ser elver, tenker jeg på deg, mormor
Fordi her ville du ha likt å fiske
