Mindfullness kaller vi det og alle vil ha mer av det. Det er en økende bevissthet om tilstedeværelse i våre vestlige liv, men at det stammer fra Buddhistisk meditasjon og annen østlig visdom er vi ikke så opptatt av.

Annonse

Tanker i tiden av Heidi Tveter.

Vi i vesten blir fort litt forlegne vis det vi søker etter kan omtales som en åndelig lengsel. Alle er så godt oppdratt i den analytiske tenkningen at det kan føles litt normoverskridende å begi seg for mye over i intuisjonens verden.
Fornuft og følelser vil alltid stå i kontrast til hverandre, men hvordan opplever du dette spenningsfeltet i deg?

Er du en av mange som lar fornuften vinne frem på bekostning av dine følelser?
Det starter kanskje en ubalanse i oss som fører til stress, utmattelse eller sykdom. Vi vil finne balanse, derfor søker så mange mindfulness og yoga, tai chi og andre verktøy til å oppleve ro og stilne tankestrømmen.

Ta deg tiden til å se detaljene i verden.

Hva er mindfullness?

Det oversettes ofte til norsk som oppmerksomt nærvær, og har opphav i Buddhistisk meditasjon. Det er en type oppmerksomhet som karakteriseres av en aksepterende holdning av inntrykk i øyeblikket her og nå. Denne oppmerksomheten kan øves opp ved bruk av enkle trenings øvelser. De siste tiårene har mindfullness i stadig økende grad blitt forsket på, og blir mye benyttet i helsevesenet.

Ro i sjela trenger vi alle

Hvem trenger dette? Ro i sjela trenger vi alle. Flere vitenskapelige studier har vist at mindfullness er en effektiv behandling for en rekke tilstander, som for eksempel depresjon, angst og stressrelaterte plager. Opprinnelig brukes mindfullness imidlertid hovedsakelig for å videreutvikle grunnleggende mentale evner vi alle allerede har, slik som konsentrasjon, tilstedeværelse og emosjons regulering.

Mindfulness er derfor like mye et treningsprogram for friske mennesker som en behandling for de som er syke. Vi lærer oss å observere våre egne tanker og følelser på en klarere måte, slik blir det lettere å forstå hvordan vi kan utvikle oss ut av usunne eller destruktive mønstre og vaner, og hvordan vi bedre kan utnytte vårt potensiale.

Finn ro og opplev årstidene.

Mindfull er kanskje misvisende, vi burde kalle det mindless. Mange opplever at livet er så fullt av gjøremål og aktivitet, så det er behovet for for å føle en boble av ikke prestasjon, bare tilstedeværelse i det som sansene opplever her og nå mange har behov for.
Skal du lære deg dette verktøyet vil du kanskje trenge grunnleggende innføring i mindfulness og lære forskjellige praktiske øvelser. Disse øvelsene bør innføres i livet med litt disiplin. For at mindfulness skal være effektivt er det viktig at man øver litt hver dag.

Vilje og tålmodighet

Disiplin er et ambivalent ord i denne sammenhengen da det gjerne er bort fra den disiplinerte hjernen og inn i det friere mer intuitive sinnet vi ønsker oss, men vi må bruke vår vilje og tålmodighet også for å lære tilstedeværelse, men vi kan ha en aksepterende holdning til at vi har det som vi har det fra dag til dag, så vi ikke begynner og kritisere oss selv for at vi ikke finner roen og kan sitte i stille meditasjon i 20 minutter hver dag.
Vi kan øve litt og litt på å lukke den ytre verden ute og høre mer på hva som skjer i vår indre verden.
Den beste øvelsen er å bare lukke øynene og lytte innover og gjøre det til en vane igjennom dagen din.

Hvordan har jeg det egentlig akkurat nå? Hva føler jeg?

Østens innflytelse på den vestlige kulturen er velkommen. Jeg synes vi skal huske på at dette er gammel kunnskap som kommer fra munkene og yogiene i øst. De lever et liv som er preget av enkelhet, nøysomhet og stillhet, den rene motsats til vestlige verdier. En munk bruker mesteparten av tiden til å praktisere mindfullness og annen mental trening. For oss er dette bare et innslag i en svært travel hverdag.

Mange føler at mindfull trening gir mer tilfredshet, mening og retning i livet. Meditasjonen som læres i vesten er stort sett livssyns nøytral. Glede, tilfredshet, konsentrasjon og visdom er kvaliteter alle mennesker drar nytte av å utvikle, uansett om de kaller seg buddhister, kristne, ateister eller agnostikere.

«May I have the the serenity to accept the things I cannot change;
the courage to change the things I can; and wisdom to know the difference.»
– Reinhold Niebuhr