Måtte livet bestå av mer.

Hører du det? Knitringen. Lyden av 70 hender som taster fanatisk i hundre kilometer i timen på solblekede tastaturer. Det er tomt for luft på lesesalen, panikken er total, konsentrasjonen begynner å falle og ønsket om å være ute i frisk luft og kjenne våren på kroppen har aldri vært større. Det er eksamenssesong og ingen slipper unna.

I skrivende stund har jeg en bacehloroppgave på 37 sider som ikke kan være lenger enn 25 og som fortsatt mangler en konklusjon. Siden januar har jeg holdt på med å lete etter litteratur, lese litteratur, analysere litteratur, forstå litteratur og drøfte litteratur. Så når du sier «men så gøy å skrive om noe som interesserer deg da» så er svaret nei, det er ikke gøy. Ikke nå lenger. Nå er det bare dritt. Alle ord er blasse og føles ut som noe noen har skrevet før.

Burde det heller vært en kvalitativ analyse? Skal det være årstall når man referer til e-bøker? Mener Kolb at nye kulturelle konsumere endrer klasseforskjellene i kultur organisasjoner eller er sosiale medier så mektig at publikumsutviklingen ikke når ut, men drukner i algoritmer? Skulle du sitte på disse svarene så ikke nøl med å sende meg en melding på Facebook.

I mellomtiden går hodet mitt og jeg over i den siste fasen; overlevelse. Og når kirsebærtrærne blomstrer og syrinen spretter kan jeg skimte innleveringsfristen i horisonten. 16. mai, da kan våren begynne.

Og livet er mer enn en bachelor.
Det er konklusjonen.