Siden 2017, da de kom over ermvesten fra 1700-tallet i skattekista på Øvre Holth i Nord-Odal, har Fjellrypa jobbet frem en rekonstruert herrebunad. Og på lanseringen nylig viste Per Thomas Nyhuus den fram i all sin prakt. 

— Dette er den første «nye» herrebunaden i Kongsvinger regionen på 50 år. Sier Eli Skoland i Fjellrypa, under den høytidelige lanseringen på Øvre Holth gård den 12. august.

— Etter to års iherdig arbeid er vi stolte over å kunne vise frem en rekonstruert herrebunad med røtter i østnorske bønders draktskikk på 1700-tallet, supplerer hun.

En skult skatt

Per Thomas Nyhuus fant ermvesten i samlingen av gamle gjenstander i Anders Holths private bygdemuseum – «Gubbestua» på Øvre Holth. En innsamling Anders Holth gjorde for et drøyt hundreår siden.

— Da vi så ermvesten fra siste halvdel av 1700-tallet i kista Øvre Holth, som lå sirlig nedpakket i en eske og bare ventet på å bli plukket opp, da mistet vi pusten et øyeblikk forteller eieren av Fjellrypa, mens Per Thomas Nyhuus åpner kista hvor de fant den.

Per Thomas Nyhuus fant ermvesten i denne kista i Anders Holths private bygdemuseum – «Gubbestua» på Øvre Holth.
Per Thomas Nyhuus i Anders Holths private bygdemuseum.
Anders Holth.

Fornøyd eier av den første bunaden

Per Thomas Nyhuus, som nå er eieren av den første ferdigsydde herrebunaden, viser den stolt fram på trappa på Øvre Holth.

— Jeg fikk gåsehud første gang jeg prøvde den og dette er et historisk øyeblikk. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, smiler Nyhuus.

—  Prosjektet, som tar vare på kulturarven og tradisjonene, har Fjellypa håndtert så profesjonelt og det har vært svært spennende å være en del av, sier han.

— Og det beste av alt er at den ikke klør. Vanligvis kan jeg ikke ha ull rett på kroppen, men dette stoffet er noe helt annet, nesten magisk, ler Nyhuus.

Siden oppstart har Fjellrypa bearbeidet og utformet mønster til prototyp, sydd opp i lerret, rekonstruert originalstoff og hentet inn alle de andre materialene de trengte til vesten.

— Alt er sydd for hånd, forteller Andzelika Abramoviene, som har tegnet og sydd bunaden sting for sting siden oppstarten av prosjektet, i det hun viser fram søm og snitt med Per Thomas som modell.

Identitetsmarkør

— Målet med rekonstruksjons-arbeidet var å sette sammen en bunad som i størst mulig grad kan gi et bilde av draktskikken i vårt område innenfor en tidsperiode, og det har dere klart, roser ordfører i Nord-Odal, Lise Selnes, som var tilstede under lanseringen.

— En bunad er en livslang kledning som er en investering for livet og denne bunaden er virkelig en identitetsmarkør for Odalen, sier hun.

— Både Sør-Odal og Nord-Odal kommune tildelte en del av deres næringsfond til prosjektet og er storfornøyde med resultatet.

— Vi hadde stor tro på rekonstruksjonen, og kulturarv er også næringsutvikling, sier
Kommunikasjons- og næringskoordinator i Sør-Odal kommune, John Kristian Strand under lanseringen.

Og potensialet?

— Vi tenker at potensialet for salg av denne bunaden vil gå langt utover Odalen, i første omgang er det naturlig å tenke seg hele Sør-Hedmark.

— Det vil, som for andre bunader, også være naturlig å henvende seg til kunder som har en relasjon til Hedmark og ikke lenger bor i området eller har en relasjon som gjør det naturlig for dem å ønske seg denne håndsydde bunaden, smiler Eli.