Publikum fikk både gåsehud og tårer i øyekroken da elevene ved Disenå skole for aller siste gang gjennomførte sin tradisjonsrike lysfest med skuespill, dansenumre og vakre sanginnslag.
— Dette var så helt fantastisk! Sa en bestemor som ba om ordet og reiste seg etter forestillingen for å takke elever og lærere ved Disi-skolen.
— Jeg har selv tre barnebarn her på skolen og dette ble en verdig avslutning, sa hun mens hun tørket vekk en tåre fra kinnet og la til
hvem trenger vel å dra til Oslo for å gå i teater når vi har så gode skuespillere her i Odalen?
En lysfest med lange tradisjoner
Elevene arrangerte først en lysfest, denne kvelden var det foreldre som så på og dagen etter var det eldrefest som var nesten det samme som lysfesten, bare at her ba elevene besteforeldre, tanter, onkler eller naboen. Begge dagene var det helt fullt i gymsalen.
Lysfesten på Disenå skole har lange tradisjoner og at den siste lysfesten nå er gjennomført syntes flere var både rørende og vemodig.
— Lysfesten på Disi skolen har tradisjoner helt tilbake til slutten av 80-tallet, forteller Kajo Thonander som selv var lærer ved skolen i nesten 40 år.
— I 1987 startet det, resonnerer Kajo seg fram til etter å ha diskutert litt med et par lærere etter forestillingen.
— Jeg har sett alle som en, så jeg har enormt mange gode minner herfra! Hver og en har vært krydret latter, sang, tårer og glede for både publikum og barna på scenen opp gjennom årenes løp. Og da er det jo litt spesielt at det nå er siste gangen, sier Kajo.
Men nå er det en ny tid i møte med storskole og nye tradisjoner, det blir også spennende, legger han til.
«Låne-bestefar» på eldrefesten
— Før var jeg involvert faglig her på skolen, men nå i de senere åra har jeg blitt invitert med på eldrefesten som «låne-bestefar» i flere år.
— Så i dag er jeg her som en slags bestefar for de som ønsker å ha meg med her, det er virkelig huggalt, ler den tidligere læreren.
Krydret forestilling
Koret kom inn i gymsalen og gikk opp gjennom midtgangen opp til scenen for å tenne lys. Og på refrenget gikk sceneteppet til side og hele skolen stemte i, det var samstemt og stemningsfullt.
