Hvalsang til bestefar er en teaterforestilling for barn som er turnerer i alle barnehagene i Glåmdalsdistriktet i disse dager. Den har lokal forankring og er laga spesielt for barn i alderen 3-6 år.
Hvalsang til bestefar er en forestillingsreise som utforsker slektskapet mellom et barnebarn og en besteforelder opp mot menneskets slektskap med verdens største
pattedyr; blåhvalen. Og hvordan kan det ha seg at vi mennesker er i slekt med hvaler?Hvorfor er man som man er og hvordan blir man den man er? Hvor mye av en personlighet er arvet fra foreldre og besteforeldre, og hva er helt nytt og unikt ved hvert individ som blir født?
Hvor kommer vi egentlig fra?
Guro 6 år lurer på hvor hun egentlig kommer fra? Hun har nemlig arvet en rekke kroppsdeler og egenskaper fra helt ulike mennesker: låra har hun arvet etter mamma, armene har hun arvet fra pappa, nesa er etter
mormor, og blikket har oldefar hatt før henne. Guro vet bare ikke hvem hun fikk stemmen sin fra. Det synes hun er litt underlig. Men ringfingeren hennes, – den har hun garantert arvet etter bestefar!For den er like krokete som bestefar sin finger!
Og inni den krokete fingeren bor det en sang!
Guros helt egne sang som bestefaren hennes komponerte på trekkspill til henne når hun ble født: Guro Masurka.
Guro lærer å spille masurkaen sin på trekkspill, akkurat som bestefar. Men så blir Guro lei både masurkaen og trekkspillet, for Guro vil mye heller synge. Dessuten vil hun lage sin egen sang, en sang fra henne til bestefar. Hun har bare et problem: ingen har gitt henne stemmen, og hun tør ikke å synge. Men kanskje finner hun både mot og svar i den krokete fingeren til bestefar?
Guros undring fører henne og barnepublikummet ut på en eventyrlig reise ned i havet. Gjennom interaktivt fortellerdanseteater tar Guro med seg både masurkaen, toraderen og
barnepublikummet ut på reise ned i havdypet blant hvaler og annet liv, på leting etter bestefars opplevelser og sitt eget sanne jeg.
Handlingen i forestillingen er laget med utgangspunkt i Guros egne barndomsminner og kunstneriske fabuleringer om sin egen bestefar, Erik Gjerstadberget (1912-2008). Han var
gårdbruker, treskjærer og spellemann fra Slåstad i Sør-Odal. I 1951 dro han ut på sitt livs eventyr: hvalfangst i Rosshavet utenfor Antarktis. Der knuste han hånda si i arbeidet med
en hval. Hånda var ufør i to år, men ble nesten helt bra igjen fordi han spilte så mye torader. Når Guro ble født i 1985 komponerte Erik en masurka til Guro. I dag er både Guro
E. T. Gjerstadberget og Ole Nilssen tradisjonsbærere av toradermusikk som Erik komponerte gjennom et langt liv.
Mandag 4. mars
kl 10.00 og kl. 1045: Tronbøl barnehage
1200 og 1245: Ullern barnehage
Tirsdag 5. mars
10.00: Sander bhg
11.15: Galterud bhg
12.30: Oppstad natur og gårdsbarnehage
