– Hva passer vel bedre enn å avduke et nytt «Blått skilt» om Gamle Skarnes bru under selveste Brufesten, sier ordfører Knut Hvithammer sammen med Vidar Holstad 23. august.
– Det er så huggalt at så mange historieinteresserte tok turen hit for å være en del av avdukingen, sier en engasjert Holstad.
Historien bak Blå-skiltet
Etter at Kongsvingerbanen ble åpnet i 1862, med stasjon på Skarnes, ble det fort en stor utvikling på Skarnes. Skarnes Dampsag ble startet samme året som Kongsvingerbanen åpnet. Tannæssaga ble etablert på midten av 1870-tallet. Det ble da to store sagbruk på Skarnes.
Bøndene og skogeiere i distriktet, spesiellt oppover Oppstadbakken og i Nord Odal, fikk behov for å få fraktet sine produkter til og fra Skarnes stasjon. Det ble også satt i gang mye handelsvirksomhet. Det var landhandlerier mange steder rundt omkring. Disse trengte lettere tilgang til jernbanen for å skaffe seg sine varer.
Denne utviklingen av virksomhetene på Skarnes og områdene rundt, førte etter hvert til at det ble behov for en bedre kommunikasjon over til den andre siden av Glomma. Tidligere var det kun mulig å komme over elva med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.
Framover mot 1880-tallet ble det arbeidet med forskjellige alternative bruløsninger. Noen lokale krefter ønsket at brua skulle bygges over fra Skarnes til Vestre Os. Et annet alternativ var å bygge brua der den til slutt ble bygget, altså fra i nærheten av stasjonen, over en av holmene, og til Korsmosiden av elva.
Byggingen av brua ble antagelig påbegynt i 1882.
Brua er en stålfagverksbru med 5 spenn. Stålet til fagverket ble levert i 1884 fra fabrikken Union i Dortmund. Steine til brukarene kom fra et steinbrudd ved Lystadgrenda på Oppstad.
Brua ble dimensjonert etter datidens krav, men ble i tillegg kontrollberegnet for en jernbanevogn med 8 tonn akseltrykk med tanke på et eventuelt godsspor over til andre siden av Glomma. Etter at brudekket var lagt, ble det foretatt en prøvebelastning med et tykt lag med sand. Prøven viste «særdeles heldige resultater».
Dette hadde nok en stor betydning for at bru kunne benyttes for stadig tyngre kjøretøyer helt fram til 1976 da den ble erstattet av den nye brua. Utover på 1900-tallet kom det fram planer om en jernbanelinje til Nord Odal, den såkalte Odalsbanen, med godsspor over brua til Korsmosiden. men allerede da var trafikken av hestetransporter, syklister og fotgjengere blitt så stor at det ble uaktuelt. Dessuten ble prisene så høye at finansieringen ble umulig. Fram mot 1920- tallet ble hele prosjektet med Odalsbanen skrinlagt.
Skarnes bru ble høytidelig åpnet 24.7. 1885 med deltagere fra lokale og sentrale myndigheter. Sør Odal kommune arrangerte stor festmiddag.
Da brua ble bygd, var Norge i union med Sverige. Unionkongen Oskar II s monogram med årstallet 1885 ble satt opp på toppen av stålfagverket ved bruas ender. Den gamle Skarnesbrua var lysregulert i noen år før den gikk over til å bli gang- og sykkelveibru i 1976, da den nye Skarnesbrua ble åpnet… Etter det er gamlebrua i bruk som gangbru.
Kulehullet
14 april 1940 ble Os-brua sprengt slik at tyskerne ikke kunne fortsette framrykkingen mot Kongsvinger over Osbrua. De ville derfor krysse Glomma over Skarnes bru. Tyskerne skjøt skremmeskudd fra Korsmosida før de kjørte over brua. Et av disse skuddene fra en mitraljøse traff brua og lagde det hulle som fortsatt er der.
Kulehullet kan sees i en av skråbjelkene på venstre side når en kommer fra stasjonssiden, ca. 20 m fra bruenden.
