«Hei!»
Du har nettopp våknet
Blir blendet av lyset gjennom iskrystallene på vinduet
Sola sniker seg forbi bladene
På plantene i vinduskarmen
Former en stripe på overarmen
Halvveis utenfor den varme dynen
«Hei,»
Jeg har nettopp gått ut døren
Jeg går mot trikken, akkurat som før
Skyggen min strekker seg slik skygger gjør
Armene mine strekker seg ned i lommene
Finner en varme blant alt det kalde
«Hei, god morgen.»
Du har nettopp satt på kaffe
Satt frem to kopper, akkurat som før
Du smiler av den ene, det vet jeg du gjør
For den gang da var det en kopp du skulle ha
For den minte meg så veldig om deg
«Hei du,»
Jeg har nettopp satt meg ned,
Trikk nummer 12, full av folk
Alle i egen verden
Alle med røde nesetipper og røde kinn
Idet de kommer inn
I varmen
«… Hallo?»
Det banker på, nettopp nå
Du går bort til døren, kaffen er klar
Hun kommer inn, kysser deg god morgen, har du en fin dag
Tar med kulden inn
Og kulden stikker litt i mitt kinn, og inn i meg, inn i mitt sinn, eller uansett altfor langt inn
Så går jeg inn
Uten å banke på, nettopp nå
Til min egen leilighet
Setter på kaffen og trekker på meg ullsokkene
Kryper opp i sofakroken
Smiler litt for meg selv i varmen av kaffen
Mens jeg tenker på den gang da
Av T.M. Ødegård
