Skjemt, alvor, hverdagshumor og et skråblikk på lokalpolitikken. Årets revy hadde et godt krydret program, med besøk av både toppolitikere og kongelige. Neste år blir det 70-årsjubileum for revyen, og den skal spilles i den nye kulturstua på storskolen.
— Kunstnerisk er vi veldig fornøyde med årets forestillinger, forteller revyveteranen Ole Sverre Spigseth, som har vært med i totalt 20 Odalsrevyer opp gjennom tidene siden sin debut i 1983.
— Selv om vi hadde en nedgang i publikumstallet i år i forhold til i fjor, så har vi fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra publikum på det vi formidler i årets oppsetning og at sceneskiftene og flyten var god i år, tilføyer han.
Publikumsmessig har vi vært oppe i 1600 besøkende på 2000- tallet og det har vært stabilt fram til inntil for et par år siden. Vi stiller vel oss spørsmålet om «Skal vi danse» og alt som foregår på scenene i Oslo nå før jul er mye å konkurrere med?
Formidler budskap
— Det kommer publikum fra Akershus, Gjerdrum, Oslo og Kongsvinger som har en tilknytning til Odalen og vi ønsker å formidle et budskap om hverdagen her i bygda. De kommer ikke hit for å høre på Norges beste sangstemmer, men for å høre sladder, satire og hvordan det går med politikken og alt som skjer her.
— Vi forsøker og ikke gå mer under beltestedet enn det vi var nå, ler han, men vi tar jo et dypdykk inn i hverdagen til folk og det er helt tydelig at folk kjenner seg godt igjen, det hører vi godt fra scenen.
Puppa siger, rumpa siger og je må ha et par briller til alt
Anita Ihler har en skjetsj om kvinner i overgangsalderen som fikk stolene til å riste i salen..
— Når je ser meg i spilen om mårran så ser jeg at puppa siger, rumpa siger, je må dra inn navern og løfte puppa føre je går ut. Og når jeg skær prøve kleer og får se rumpa mi i spilen i prøverommet og jeg fårn fra alle vinkler, ja da er det huggalt kan du tru…fnyste Anita.
Det haglet med gode vitser og lokalhistorier tatt på kornet gjennom hele revyen.
Har du vært på BUA du a?
Nummeret «Odal Turist desinformasjon» hvor to sløve ansatte gjorde det motsatte av å hjelpe turistene støttet oppunder revyens tittel «Visit’te Odalen»
Turistene fikk beskjed om at Oppstad kjerka er som alle andre kjerker, hvit med vonde trebenker, Odalstunet er så gammalt og røti at du kan risikere at det faller ned og bussjåføren med full buss med turister ble sendt langt inn på skauen innafor Odalsverk i håp om at han skulle kjøre seg fast og bli fastboende.
Og turistene ble i tillegg de spurt «Har u vært på Bua du a?» og fikk tilbud om litt privat rock n roll, slo godt an hos publikum.
Hva gjør man ikke for kunsten?
Revyen rettet også et skarpt lys på folks bruk av sosiale medier; alt må dokumenteres på facebook ellers har det ikke skjedd var budskapet i Facebookblues.
Etter at vi fikk sosiale medier har folk slutta å krangle ansikt til ansikt, for nå krangler folk på fæis. Og kjære vene hæ skærn gjæra hvis internettet faller ut a, gåkke an å krangle med nabon da fikk publikum høre under facebookblues.
— Også byr vi jo en del på oss sjøl, både bare overkropper og intime detaljer deler vi, ja hva gjør man vel ikke for kunsten? ler Spigseth som allerede gleder seg til neste år da revyen fyller 70 år.
