Jeg rakk det akkurat. En million epler ligger i åkerkanten, men det henger fortsatt noen hundre igjen på treet og de er røde som ild og smaker av en hel sommer og en halv barndom.
Her er til flere intimkonserter på Milepelen
Det jeg derimot ikke rakk var konserten på Milepelen med Frida Ånevik forrige uke. Heller ikke den med Erik Lukashaugen på tirsdag. Men hele trynet mitt smilte som ei sol over at om jeg hadde vært hjemme kunne jeg ha reist på konsert med Frida Ånevik en vanlig tirsdag i september, uten at det hadde kostet meg en times logistikk planlegging med buss eller tog.
Til vanlig tyner jeg mulighetene å bo i hovedstaden gir meg når det gjelder kultur og konserter til det fulleste. Og når jeg henger adgangskortet mitt rundt halsen på dagtid er stillingen min å jobbe for å få enda flere tilbud og aktører til byen og at all får høre om det. Derfor blir jeg ekstra glad for å se at kulturtilbudet heme er i full blomst. Og jeg håper det vokser seg så stort at alle får det med seg.
Bruk det, nyt det og ta vare på det – akkurat som eplene om høsten.
Jeg rakk i hvert fall høsten heme, og i kveld blir det eplepai.
Erik Lukashaugen 
Innhøsting
