TEKST: Heidi Tveter
Jeg har en nøkternhet i min livsførsel som jeg først nå begynner å omfavne som noe fint. -Å være meg i verden, sånn jeg faktisk er, det er mitt mantra. Hele livet har jeg tenkt økologisk i den forstand at alt jeg gjør hører hjemme i en syklus. Naturens sykluser, ivaretakelsen av det naturen gir oss har alltid fasinert meg.
Jeg elsker å dyrke min egen mat, gjerne bruker jeg overskuddsvann til vanning, ta vare på kaffegrut til sur jord og komposterer mat-avfall til blanding av egen næringsrik jord. Det blir stadig middager basert på rester.
Bevissthet
Ofte handler jeg datovarer og tenker at vi må bruke den maten, ikke kaste den. Kanskje har mange en følelse av tabu rundt dette å kjøpe datovarer, jeg tror vi må se på det som bevisst forbruker-kraft. Et etisk løft for matvare bransjen. Kanskje kommer det en dag da til og med vi i Norge må spare på mat, bytte klær og dyrke selv, for å overleve.
Uansett så forteller min sjel meg at dette er verdier jeg trenger og som jeg har med meg fra min historie, det er noe jeg ønsker å overlevere videre. Gi mine barn verdier som har røtter i det jeg vet jeg kommer fra.
Neste generasjons verdier
Mine to bestemødre ville vært glade for å se igjen sine egne verdier i neste generasjoner. Det er en viktig arv i denne bevisstheten i meg som jeg vil verne om å bli glad i. For meg er det sjelberging og få drive med litt sjølberging.
Jeg gleder meg over barnas voksende bevissthet rundt bruk av plast. Forhåpentlig tør fler og fler mennesker å stå for sine verdier, leve dem ut i verden uten å gå på akkord med seg selv for å tilpasse seg normer.
Jeg har selv, tidligere, skjult verdiene mine og nærmest skammer meg over dem fordi de ikke passer helt inn, men det gjør jeg heldigvis ikke lenger.
Å være meg i verden, sånn jeg faktisk er, det er mitt mantra.
