Annonse

– At jeg skulle savne en korpskonsert så mye at jeg nesten begynner å grine hadde jeg aldri trodd, sier Anita Bunes (51).

Hun så aldri for seg at en pandemi skulle ramme oss på en sånn måte.

– Den så jeg ikke komme. Da alt stengte ned kjente jeg på en veldig uvirkelighetsfølelse, beskriver biblioteksjefen i Nord-Odal.

Hun har akkurat lest Hekneveven av Lars Mytting, som beskriver spanskesjuken for 100 år siden.

–       Jeg har snakka med flere om dette med spanskesjuken, og at det var flere unge gutter som døde av den i Nord-Odal. De fleste, meg selv inkludert, har tenkt at vi aldri kom til å oppleve noe sånt. Men nå er vi der. Og hvorfor tenkte vi at vi skulle være forskånet fra det? undrer Bunes.

Hun er ingen engstelig type. På personlighetstester når det er spørsmål om du er typen som blir bekymret på menneskehetens vegne, har hun alltid tenkt at nei, det er hun ikke.

–       Det siste året derimot, har jeg hatt flere sånne tanker, at jeg kan føle meg oppriktig bekymra på våre vegne. Man får noen andre perspektiver når det er relevant for en selv, legger hun til.

– Jeg er heldig som daglig treffer folk i jobben min. Selv om det er jobb så er det menneskelig og sosial kontakt, sier Anita Bunes. Foto: Karen Gjermundrød

Biblioteket var lokalisert i midlertidige lokaler i Milepelen da pandemien inntraff i fjor. Der skulle det være vanlige åpningstider fram til påske, før de skulle stenge, pakke ned og flytte  inn i Samling.

–       Selve lockdown fikk ikke andre konsekvenser enn at vi stengte halvannen uke før vi hadde planlagt. Prosessen ble framskynda. De som trengte bøker sendte vi til Sør-Odal bibliotek som hadde take-away-tilbud, forteller Anita Bunes.

Åpninga av det nye biblioteket i Samling ble annerledes enn planlagt.

–       Vi hadde planlagt en stor åpningsfestival. Vi skulle invitere hele regionen inn i det fantastiske biblioteket vårt, og ha masse ulike arrangementer. Sånn ble det jo ikke. Vi fikk lov til å åpne, hadde en åpningsmarkering med inviterte gjester, og en håndfull arrangementer med begrenset antall plasser, forteller hun.

De fikk heller ikke hatt meråpent. Meråpent betyr at alle kan låse seg inn med lånekort og en pinkode, og bruke biblioteket alle dager mellom 07.00 og 23.00 hele året, selv på helligdager. Nå har studenter fått tilgang siden det er et stort behov fordi studiestedene er stengt.

Etter den første panikken la seg så har bibliotekene her til lands i størst mulig grad holdt åpent.

–       Det er fordi vi har en kjempeviktig funksjon med utlån og tilgang til ulike typer materiale, i tillegg til å være en viktig møteplass. Vi er et av få offentlige rom i samfunnet som ikke er kommersielle. Dette eier vi jo sammen! Det er våre felles verdier vi har innenfor dørene her, så her er alle velkommen.

Siden åpning i juni har det vært cirka 25 000 passeringer i døra inn til biblioteket i Samling.

Studentene som reiste til hjemstedet da studieinstitusjonene stengte har vært her fra starten av.

–       De var også påtenkt da vi utformet lokalene, legger Anita Bunes til. Bibliotekene er informasjons- og kunnskapssentre, så det er veldig naturlig at studentene bruker stedet. Det å kunne ønske dem velkommen hit er superviktig, sier biblioteksjefen.

Derfor er hun fornøyd med at de fikk lansere meråpent-funksjonen etter jul slik at studentene i bygda ivaretas.

«Pandemien har først og fremst lært oss at møter mellom mennesker er viktig. Ja, vi kan sitte på hjemmekontor. Ja, vi kan klare mye ved hjelp av teknologi. Men det vi savner er å omgås som mennesker»

– Vi er sosiale vesener og det kan ikke undervurderes. Jeg tror at det er det som kommer til å stå igjen, sier Anita Bunes tankefullt.

Det hun savner aller mest er uten tvil kulturarrangementer.

–       At jeg skulle savne en korpskonsert så mye at jeg nesten begynner å grine hadde jeg aldri trodd. Jeg gleder meg til å gå på teater, en rockekonsert eller hva som helst. Den opplevelsen som det gir, den savner jeg – oh yes. Og så ser jeg veldig fram til at vi skal få jobbe med bibliotekets rolle som arrangementsarena, smiler hun.