– Det er en stor glede for oss å markere den gode jobben Skarnes videregående skole har gjort gjennom å godkjenne den som dysleksivennlig skole, sier Vidar Lothe Waaler i Dysleksi Norge i det han overrakte utmerkelsen på skolen i dag.
I dag, 2. september, var hele skolen samlet da Vidar Waaler fra Dysleksi Norge overrakte utmerkelsen; godkjent dysleksivennlig skole, til Skarnes videregående skole.
– Vi har oppnådd målet om å bli Innlandets første dysleksivennlig videregående skole, sier assisterende rektor ved Skarnes videregående skole, Njål Slettemark Føsker fornøyd.
Vidar Lothe Waaler, spesialpedagog i Dysleksi Norge meddelte at Skarnes videregående skole har alt som skal til og litt til for å oppnå godkjenningen.
– Det viktigste kjennetegnet ved dysleksivennlige skoler er at de har gode systemer for å fange opp, og ikke minst: følge opp.
og her er skarnes vgs svært gode, sier Dysleksi Norge
– Vi er veldig glade for å få den hjelpen vi har behov for her på Skarnes videregående, sier elevene Emilie Margareta Kjær og Nora Haug etter talene.
En skole i utvikling
– Skarnes videregående skole besto testen med glans og er langt framme i å benytte seg av det siste innen lærings-teknologi, forteller Waaler som foretar utredninger i forbindelse med lese- og skrivevansker over hele Norge.
– Vi jobber for å tilrettelegge slik at alle elever får det opplæringen de har krav på, sier fagarbeider ved Skarnes videregående skole, Hilde-Gunn Bamberg og viser frem de digitale hjelpemidlene skolen bruker.
– Holdningsarbeid er også viktig og vi er opptatt av å samarbeide med de beste fagfolkene for at våre elever skal ha den beste læringsutviklingen, forteller hun.
Velfortjent utmerkelse
– Kunnskap om hva som kan gjøres er ofte for lav i tillegg til at skolene mangler systemer. Det fører til store forskjeller og tilfeldigheter. Det er ikke bra nok. Disse elevene fortjener å bli tatt på alvor og at det stilles forventninger til dem, sier Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge i en pressemelding.
– De trenger tilrettelegging og tilgang til datahjelpemidler for å få utnyttet sitt fulle potensiale. Gode skoler får til dette. Disse skolene fortjener en utmerkelse. Forhåpentligvis kan det også føre til at andre skoler følger etter, tilføyer hun.
Assisterende rektor, Njål Slettemark Føsker påpeker at skolen vil fortsette å jobbe for å være et skritt foran.
Bakgrunn for dysleksi
Det kan være mange grunner til at noen har vansker med lesing, skriving, språk eller matte. Dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner vil føre til det.
Dysleksi, dyskalkuli og SSV er derimot det vi kaller spesifikke vansker. Det betyr at de ikke kan forklares med slike forhold. Det betyr også at vanskene er vedvarende. Men vanskene har ingenting med lav intelligens å gjøre.
Med riktig hjelp kan omfanget reduseres. Elever med spesifikke vansker må derfor få lov til å kompensere med hjelpemidler. En kan si at mens dysleksi er en vanske med det skriftlige, er SSV en vanske med det muntlige og å bruke språket. Det må ikke forveksles med en talevanske. Matematikkvansker er en vanske med tallbegrep.
De fleste anslår at omtrent 250 000 i Norge har en av disse vanskene. Trolig har minst 500 000 flere av vanskene. Det er høy sannsynlighet for å få dysleksi hvis en av foreldrene har det. Kan også gi følgevansker, som vanskelig for å lære klokka, dårlig retningssans m.m.
Fakta om dysleksi
Dysleksi Norge er en organisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.
Dysleksi Norge startet prosjekt «dysleksivennlig skole» i 2005 og siden den gang godkjent en rekke skoler som dysleksivennlige.
