La meg si det rett ut, jeg synes det er en stor utfordring å oppdra digitale barn. – Hvordan kan jeg som forelder unngå, eller utjevne det jeg ser som negativ påvirkning fra nettbruk?
La meg si det rett ut, jeg synes det er en stor utfordring å oppdra digitale barn. Jeg prøver stadig å skape en mer fantasifull lekenhet rundt barna og spesielt i fellesskap med andre barn.
Jeg savner mer av den frie og kreative leken, når barna møter jevnaldrende er aktivitetene ofte rettet mot spill. Jeg kjenner meg både bekymret og fremmed for både språket og forventningene de har til samhandling og fellesskap med venner.
Den gode familiestemningen blir ofte ødelagt av diskusjoner om nettregler og youtube-vett, barna mine er selvfølgelig i opposisjon til mine digitale rammer. Jeg innrømmer at jeg er streng, jeg ønsker å ha en kontroll over hva de bruker de digitale verktøyene til og hvor mye tid som går med til skjermaktiviteter.
Det innebærer at jeg har timing på nettilgangen i huset, slik at barna ikke har tilgang på nett når de er alene hjemme, jeg spør ofte om hva de gjør og ser på, både her hjemme og når de er hos venner. Dette fører til at min rolle blir som en negativ overvåker, jeg forsøker å ha tillit, men det er ikke lett. Tilgjengeligheten på helt uegnet materiale for barn, er stor og jeg er ikke så naiv at jeg tror samtale om nettvett får dem til å følge mine regler og formaninger.
Det føles som en kamp mot en påtrengende, uegnet og altfor tilgjengelig verden for mine barn. Jeg sliter meg ut på å forsøke å ha kontroll og jeg ser at relasjonen til barna lider fordi jeg ikke klarer å ha tillit til dem.
Utfordringen for barna er jo at det er flaut å ha regler om spilletid, flaut å ha en mamma som er streng og tydelig, jeg forstår at de føler seg utenfor når de ikke deltar like mye på sosiale medier og spilleaktiviteter som venner.
Aldersgrense og egnede aktiviteter på nett er jo selvfølgelig de voksnes ansvar å følge opp, men jeg føler et press for å gi etter når «alle» andre får lov. Uoversiktlig og vite hvordan alle de ulike nettaktivitetene påvirker barna. Det er helt tydelig et språk, og for guttas del en aggressivitet som smitter fra mange av disse aktivitetene.
— Hvordan kan jeg som forelder unngå, eller utjevne det jeg ser som negativ påvirkning fra nettbruk?
— Lett å bekymre seg for barnas nettbruk, men hva er gode verktøy for å regulere den?
Jeg er nok ikke alene om å bekymre meg, men det føles som at mange voksne aksepterer at «det er blitt slik».
Jeg klarer ikke å slippe tanken om at vi sammen kan skape andre rammer og ergo endre barnas forventning til nettbruk. Voksne som bryr seg og er rollemodeller er nøkkelen tror jeg. Den digitale barndommen kan selvfølgelig også være berikende på mange plan, men for meg i foreldrerollen oppleves den som en utfordring å mestre. Jeg blir en overvåker isteden for en veileder, så i min frustrasjon klarer jeg nok ikke så godt å formidle de positive sidene. Nettet blir for meg en motstander av det fellesskapet jeg ønsker at familielivet skal bestå av. Sammen med barna har jeg funnet en form som gjør at vi har mye hygge og fellesskap foreløpig, men jeg ser at tillit fra meg etterhvert må erstatte kontrollen og jeg er spent på hvordan fellesskapet da vil utvikler seg.
Kontroll kontra tillit, det er to helt ulike måter å møte barna på. Jeg står støtt i å bestemme at mine barn ikke får delta like hyppig på sosiale medier og spill aktiviteter som andre barn, men jeg ser at det skaper noen sår i dem.
— Jeg vet ikke om jeg klarer å finne den gode balansen mellom tillit og kontroll?
En drøm i skjermenes tid, er barn som leker kreativt i samhandling med andre barn, som roter, bråker og lager egne univers. Ja det er kanskje litt jobb å rydde opp og litt slitsomt med støy og bråk, men det blir nok en mer krevende og langsiktig jobb å rydde opp i liv som ikke får med seg den fantasifulle utforskertrangen og den frie leken i barndommen.
De temaene tror jeg vi må løfte frem, snart vil vi begynne å se langtidseffekten av den digitale barndommen.
Jeg innleder gjerne en fridag med et ønske om å slippe krangling med barna for at de skal gjøre vanlige ting som ikke inkluderer noe nettbruk. Jeg trenger en helg og noen feriedager innimellom hvor vi logger helt av.
Bare gjør andre ting og sannheten er at når alle er innstilt på det, blir det ingen spørsmål og vi har det utrolig koselig sammen.
