Odalsportalen – Når vann blir mangelvare

    Disse tørketider gir oss nye og nyttig erfaringer. Hva om godene vi har tar slutt?

    TEKST: Heidi Tveter

    Vi er så privilegerte på så mange plan i vårt land.

    Omverdenen ser nok våre veier og tenker, lille paradis Norge.
    Vi strever allikevel med våre personlige kriser. Vi leter etter balanse for å oppleve tilfredshet, kanskje er det enda mer krevende når alt det materielle er så nært innen rekkevidde. Vi har ikke løst våre interne og eksterne nasjonale relasjoner på en bedre måte enn andre nasjoner.

    Paradis er allikevel den følelsen jeg har når jeg kan bruke ferie til å vandre i fjellet, gå fra hytte til hytte i et system bygd på tillit og felles ansvar. DNT er en menneskelig organisasjon som skaper tro på felles sosialt ansvar, en kollektiv bevissthet som gagner alle. Fjellet snakker til meg om å gå mine skritt varsomt, være oppmerksom på hvert eneste steg jeg tar, se fremover, men ikke glemme det jeg har lagt bak meg. Det er renselse å gå i fjellet, la dagene ha en rolig rytme, de består av tur-planlegging, forventning til nye stier, nye mennesker på veien og et nytt sted å sove, enkel mat og litt egen-omsorg på veien gjør det så basic, men så komplett.

    I år opplevde jeg et nytt element i fjellet, vannmangel! Bekker og iler var tørket ut og vi måtte flere steder spare på drikkevann og koke myrvann til matlaging. Disse tørketider, gir oss ny og, sett med mine øyne, nyttig erfaring. Vi voksne, hadde vann som tema, for å finne den sikreste måten å få renest mulig vann. Flere kunne nok ønske seg evnen til å gjøre vin til vann.

    Barna lærte seg til å spare vann og tenke fornuftig på deling av det vannet vi hadde. Jeg har alltid hatt et perspektiv som minner meg om at en dag er denne overfloden vi opplever slutt. Jeg tenker at vi kan også oppleve mangel på essensielle goder og rammes av naturkatastrofer eller andre situasjoner som viser oss nød på nært hold. Jeg har alltid delt dette perspektivet med barna, de hører nok hva jeg sier, men kan de forstå hva jeg mener? Vi hadde godt av å oppleve denne vannmangelen, men så snart vi kom hjem er det jo den største selvfølge å gå rett i dusjen. Vi har en lang vei å gå for og virkelig lære oss å spare på det som snart vil bli verdens knappeste resurs, vann!

    Vann gir liv, redder liv og mangel på vann tar liv. La oss se på vann som noe verdifullt og bruke det med større bevissthet. Å dele de tilgjengelige resursene, viser seg jo å være menneskets største utfordring, la oss ta ett steg i retning av fornuft og bærekraft.