Kroppspositivsme til folket
HJERTESAK: Les innlegget til Carina Elisabeth Carlsen i anledning kvinnedagen. Hun skriver om kroppspositivisme, som er én av hennes hjertesaker. Her er hun i 8.mars-toget i Oslo i fjor med sin egen «hovedparole». ARKIVFOTO
Les Carina Elisabeth Carlsen sitt innlegg anledning kvinnedagen.
Burlesquedanser og feminist Carina Elisabeth Carlsen fra Nord-Odal har skrevet et innlegg anledning Den internasjonale kvinnedagen.
I kveld holdt hun også innlegg på kvinnedagmarkeringen på Kongsvinger.
Mer kroppspositivisme folket
Gratulerer med dagen!
Jeg ønsker å kort snakke litt om kropp og, fordi jeg mener at kroppspositivisme så absolutt er feministisk.
Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem, og der det hele tiden legges føringer på hvordan man skal se ut, og spesielt – hvordan en kvinne skal se ut.
Hvem legger føringene for at tjukke kvinner ikke skal ha et godt og rikt sexliv med en mann noen kan mene er for pene for dem? Og hvorfor skal en mann skamme seg for kvinnetypen han liker? Hvem har sagt at tjukk er styggere enn tynn? Eller at en type tynn er for tynn? At kort er søtere enn å være lang?
Hvorfor legger vi alle disse føringene på kroppen, som jo er noe av det flotteste og mest naturlige vi har? Det finnes ikke fasitsvar på den perfekte kroppen. Heldigvis. Vi er alle ulike og har ulike preferanser på hva vi synes er flott, og godt er det.
Sist jeg hadde denne diskusjonen med andre trakk de frem en flott idrettskvinne hvis navn ikke skal nevnes, og la ut at min kropp var mye flottere fordi jeg «hadde noe å ta i», og «hvem vil vel ha et pinnedyr», and so on. Det triste er at dette skjer hele tiden. Folk tror de gir meg et kompliment ved å rakke ned på andres kropp og utseende.
Det de ikke skjønner er at ved å fremme et ideal, eller å si at «dette er riktig!» sier de automatisk at andres kropp er feil.
Gi faen i kroppsidealer. Vi kan diskutere oss blå om den helsemessige gevinsten av både det ene og det andre, men det er jeg ikke interessert i. Det er sikkert ignorant av meg å måle lykke fremfor kilo, men jeg mener av hele mitt hjerte det er viktigere å være glad i seg selv, elske livet og se muligheter fremfor begrensninger i egen kropp, det være seg tjukk eller tynn, funksjonsfrisk eller funksjonshemmet.
Jeg har selv telt kalorier, jogget midt på natten, stukket fingeren i halsen, og sammenlignet meg med damer jeg aldri har kunnet bli – ikke engang med et ubegrenset budsjett og verdens beste kirurger.
Vi lever i et samfunn der det er verre å være tjukk enn slem. Vi lever i et samfunn der idealet er Photoshop. Vi lever i et samfunn der barn ned i 12-årsalderen er deprimerte fordi de ikke er flinke eller pene nok. Vi lever i et samfunn der det er rom for alle, men hvor du likevel blir et utskudd dersom du ikke fyller malen.
For å slenge dritt om andres kropp er aldri greit.
Jeg synes vi alle skal gi en lang faen i alt som heter kroppsidealer og heller si: Ja til kropp. Ja til mangfold. Og ja til kroppspositivisme. Selv skal jeg begynne med å si til speilet at jeg er pen. I fullfigur.