– Je er ingen Odøling, mæn skulle gjenne vøri det
SJARMERTE FRA TALESTOLEN: Aleksander Breiby Herseth (20) sjarmerte politikere og pressekorps på rein odøling under Senterpartiets landsmøte forrige helg. Nå ligger talen hans ute på VG.
Tekst: Mette Haugland Foto: Mette Haugland
Aleksander Breiby Herseth (20) er født og oppvokst på Lillehammer, men prater breiere Odøling enn de fleste. Forrige helg sjarmerte han hele Odalen og halve Norge fra talestolen under Senterpartiets landsmøte.
— Det er jo heilt utrulig, egentlig, å drive og bala rundt i Verdens Gang. Det hadde je aldri trudd.
Aleksander sitter ved kjøkkenbordet i den svært hjemmekoselige leiligheten på Sagene. En leilighet innredet med gyngestol i stua, kjøttkvern fastmontert på kjøkkenbenken og et imponerende møblement av et skap i mørkt tre, komplett med flere porselensservise som ville gitt en hver bestemor hull i tennene.
Han har så vidt rukket å sette på klesvasken etter helgens årlige Senterparti Landsmøte i Trondheim. En tur han bokstavlig talt ble kastet ut i da fylkeslederen måtte melde frafall. Med de to tildelte talepunktene momskompensasjon og LHBT-rettigheter, kastet han seg på toget til bartebyen og skrev på skinnene.
Se Aleksanders tale lengre ned i saken.
Resultatet fra talerstolen ble historien om Ola Torader på samfunnshuset uten full momskompensasjon, og hvordan han ikke fikk ha med seg bilde ta’n Per på gamlehjemmet. Inspirasjonen hentet fra Vidar Sandbæk slo an, og Aleksander endte opp med å sjarmere politikere og fremmøtte, så vel som et fulltallig pressekorps.
— Det er artig med oppmerksomheten, særlig når en får oppmerksomhet både fordi jeg er meg selv, men også fordi folk synes sakene jeg tok opp var viktige. De evnene er vell anvendt oppmerksomhet. Men jeg må si at jeg satt her i går kveld, og ikke helt viste hva jeg hadde begitt meg ut på.
— En skal få være seg selv i alle faser av livet
Over kanten på den blåmalte kaffekoppen snakker Aleksander spesielt om hvordan sistnevnte punkt, LHBT-rettigheter er en hjertesak. Til vanlig er han politisk nestleder i Oslo Senterungdom, og ved landsmøte i høst ble han innvalgt til andre vara i sentralstyret. Han er også selv homofil, og mener det må være grenser for hvor mye lovføringer vi skal ha her i landet.
— En skal kunne få være seg selv i alle faser av livet. Og da det er så vanskelig som det er å komme ut av skapet, da skal en i hvert fall ikke møte motbør hos det offentlige for det en har turt å gjøre. En kunne jo sagt det sånn, men da hadde en ikke fått noe særlig appell på talerstolen.
— Jeg er ingen odøling, men skulle gjerne vært det
Over kjøkkenbordet henger et svarthvittbilde av barndomsparadiset; bestemorhjemmet i Damlia. For få unnlot å høre den breie odalsdialekta som ble levert på sølvfat der blant landets toppolitikere. Men Aleksander er ikke fra Odalen. Så hva får en tjue år gammel gutt fra Lillehammer til å bestemme seg for å prate rein odøling?
— Jeg har aldri følt meg som en Lillehamring. Hver gang vi skulle «hemmat», så var det jo «hemmat» til Odalen. Så jeg begynte å ta etter ord og vendinger som jeg hørte hos bestemor og bestefar, også har jeg jo dessa da! Aleksander forsvinner ivrig ut til bokhylla, og slenger to hefter på bordet: «Ord og uttrykk fra Sør-Odal» og «Dialektord fra Nord-Odal» -bøker en hver tjueåring normalt sette kanskje ikke ville hatt stående.
— Det er mye hesteredskap og slikt, det skal sies. Men samtidig er det også mye ord som beskriver sinnsstemninger som en burde være mye flinkere til å bruke. For en opplever heller ikke det mer, at noen kommer og sier nei nå får du prate ordentlig! Det er ingen som sier det lenger.
— Nå er det mer at folk spør hvorfor en ikke prater odøling.
— Ja, det er jo det. Også vil jeg få si at språket er jo stadig i endring. Noen språkforskere sier jo at «hoffør kunne en bære itte gitt den bigda væg, så hadde dialekta hølt sæ.» Men vi vil jo ikke ha det sånn heller. Jeg er jo et eksempel på det andre veien. Også synes jeg det veldig artig å holde på de gamle begrepene. Ærmærsja for eksempel! Hvor ofte hører du egentlig det ordet?!
Bøkene er nærmest som en kjærlighet på pinne. Og med medlemskap i Facebook-gruppa «Førr Odalsdialektas fremme å opprættshøldelse», som fast inventar i Odalsrevyen siden to år tilbake og med tolv år på Odalstunet er Aleksander Odøling god som noen. Men å kalle seg det selv, sitter langt inne.
— Man føler jo på at man får et litt romantisk forhold til det hele. Også er det noe med folk som prøver å tilegne seg dialekter de egentlig ikke har. Så derfor har jeg aldri turt å kalle meg for odøling, men jeg skulle gjerne vært det!
Å ta for seg menneskene en berører
Dialekt og språk er mer enn en interesse, det er en lidenskap. Som lektorstudent i historie og norsk på Universitetet i Oslo rager talemålsvariasjoner høyt på spenningskurven. Men det er litteraturhistorie han helst fordyper seg i.
— Jeg er med i politikken fordi jeg vil være samfunnsengasjert. Men som politiker hadde jeg slitt med å stå i det vanskelige. Man må kunne ta avgjørelser som ikke er enkle å ta, og jeg vil være venn med alle. Da går jo ikke det. Da kan en heller ta for seg de menneskene en faktisk berøre. Det er lettvint å ta den sida her, å stå på en talestol og være glad, det er ikke noe problem. Men det er verre når kommunebudsjettet er så trangt at du må gå for nedleggelse av den skolen. Den avgjørelsen er ikke enkel å ta. Det er nettopp det jeg respekterer politikeren for, at han må ta avgjørelsen.
Da trives Aleksander heller bedre i gyngestolen på Sagene ved bokhylla, som foruten om hefter med ord og uttrykk fra Odalen, bærer preg av å være god grobunn for noe av det fineste Østlandet har å by på av litterære perler med tungvektere som Prøysen, Bøli, Sæteren og Lishaugen.
— Dette er den genuine interessen som sitter langt inne i hjerterota. Og med Prøysen, Sandbeck og Bøli, ja da lever’n gøtt.
— For enn er jo oppvøksin med å ha beina på jorda, så jordinga er god. Det skærn jo itte stå i frå.
REFLEKTERT: – – Det er artig med oppmerksomheten, særlig når en få oppmerksomhet både fordi han er enn selv, men også fordi folk synes sakene jeg tok opp var viktige. 
HJEMMEKOSELIG: Leiligheten på Sagene bærer preg av å være både hjemmekoselig, og som et lite stykke Odalen i Oslo. 
LIKER DET GAMLE: Leiligheten på Sagene er ikke som en hvilken som helst annen studentleilighet, med flere spor etter barndomsminnene fra Odalen. 
FORFATTERDRØMMEN: Han er aktiv som politisk nestleder i Oslo Senterungdom, men det er litteraturen og forfatterdrømmen som henger høyest hos Aleksander. 
ROMANTISKE ODALEN: – Man føler jo på at man får et litt romantisk forhold til det hele, sier Aleksander om forholdet til Odalen. Han gir besteforeldrene i Sør-Odal æren for at han har tatt til seg dialekta.
