Regionens første vindkraftverk

Monteringa av regionens første vindturbiner er i gang. Det gir ringvirkninger for lokalt næringsliv.

Annonse

Tåka ligger tett 564 m.o.h. på toppen av Engerfjellet denne mandagsmorgenen. Formannskapet og ledelsen i Nord-Odal kommune er iført refleksvester og røde hjelmer, og vises rundt av leder i Odal Vindkraftverk Emil Orderud.

Elementene til turbin nummer seks står stablet opp som gigantiske dominobrikker klare for montering.

På Engerfjellet skal elleve av Norges høyeste vindturbiner produsere strøm om under et år. Med de 23 turbinene på Songkjølen er det estimert at de til sammen vil produsere strøm til 33 000 husstander årlig. Det ville gjort hele Kongsvinger-regionen som består av 23 800 husstander selvforsynt med fornybar energi.

–        Fordi det er snakk om innlandsvind må man ta det igjen i høyden. Turbinene blir 217 meter høye og det blåser én meter per sekund ekstra per hundre meter du kommer opp. De står stille bare 6% av et år, forklarer Orderud.

To milliarder kroner investeres i Odal vindkraftverk, som er nåtidenes største enkeltinvestering i regionen foruten E16. Med dagens ordning er det estimert at Nord-Odal kommune vil sitte igjen med cirka 250 millioner i eiendomsskatt i konsesjonsperioden.

Lokal arbeidskraft

Emil Orderud anslår at godt over hundre arbeidere fra vår region har utført prosjektoppgaver i området den siste tida.

Når kraftverket står klart vil det være cirka ti fast ansatte lokalisert i det kommende driftssenteret i Klaus Thrane-bygget på Granerud. Derav 3-4 i Odal Vindkraftverk, 4-6 turbinteknikere fra Siemens Gamesa, samt et par utenlandske som skal drive opplæring.

–        Det har krevd rundt 1100 trailerlass å få alt utstyret på plass, legger Emil Orderud til.

Det har i anleggsperioden vært mye jobb for lokale transport- og entreprenørfirmaer, men også overnattings- og serveringsbransjen og butikker i kommunen merker den økte aktiviteten.

Knut Ruud i Ruud’s Transport har hatt flere oppdrag i forbindelse med vindkraftprosjektet.

–       Vi har kjørt, lastet og losset stålstenger til alle fundamentene på Engerfjellet og Songkjølen. Vi pumpet gysemasse til stålstengene, og brukte pumpebil for å feste stålstengene ned i borehullene på alle møllene. I tillegg har vi hatt kranbil på oppdrag for dem, leid ut lagerplass samt hatt flere oppdrag for Risa AS, bekrefter Ruud.

For øyeblikket er 44 anleggsarbeidere og ingeniører innlosjert på Camp Granerud, den nyetablerte brakkeriggen på den nye delen av Granerud industriområde. Tomta er leid av kommunen, og riggen huser 88 enkeltrom og kantine i egen rigg. Her serveres både frokost og middag, tilberedt på eget kjøkken. Camp Granerud driftes av Milepelen hotell og vertshus, som har ansatt Kai Ernst Lenze som kokk pluss to personer til å betjene frokostserveringa.

Daglig leder ved Milepelen Rita Nesset bekrefter at avtalen de har hatt med Odal vindkraftverk det siste året har hatt stor betydning for drifta.

–       Pandemien førte til at det ble langt færre besøkende, både i restauranten og på hotellet. Men med gjestene fra Odal vindkraftverk og deres entreprenører, så har vi hatt fullt belegg nesten hele året. Avtalen har gjort det mulig for oss å holde restauranten åpen, forteller hun.

Eva Snare har vært næringssjef i Nord-Odal siden slutten av 2015. Hun påpeker at det ble enklere å være en del av vindkraftprosjektet da konsesjonene gikk over til Akershus Energi og ble 100% norskeid (Eies av Akershus Energi AS (43,5 %), KLP (41,5 %) og Cloudberry (15 %)).

–       Når NVE først har valgt å gi konsesjon til anlegget i Nord-Odal, er jeg som næringssjef positiv innstilt. Jeg ser ringvirkningene på kort og lang sikt. For at vi skal kunne elektrifisere Norge, så er vi nødt til å produsere mer grønn kraft. Alle sier «not in my backyard», i hvert fall når det kommer til vindkraft. Men vi trenger mer fornybar energi for å kunne produsere batterier og lagre store mengder data, understreker hun. Vindkraftverket setter Nord-Odal på det grønne kartet som vert for det nærmeste vindkraftanlegget til Oslo.

Går brakkeriggprosjektet med overskudd, er det planer om å etablere et Newton-rom for vindkraft.

–       Det vil kunne tiltrekke elever og andre besøkende fra Oslo og egen region. Sør-Hedmark næringshage har allerede erfaring fra drift av dette på Magnor, og kan bistå med å utvikle og drifte en egen modul for nettopp vindkraft, forteller Snare.

Kan tiltrekke ny industri

Flere aktører etterlyser for tida næringsareal til utbygging av batterifabrikker. En forutsetning for slik utbygging er tilgang til tilstrekkelig kapasitet i kraftnettet.

En effekt av vindkraftutbygginga er at Eidsiva, som har konsesjon for nett-tilknytningen til Odal vindkraftverk, i disse dager utbedrer kapasiteten i transformasjonsnettet i Odalen. Både Eidsiva og Statkraft har ifølge Eva Snare bekreftet at det er mulig å utvide transformasjonsnettet og dermed tilrettelegge for 300 MW strøm til Granerud industriområde. Strømmen som produseres går inn på et felles, europeisk strømnett. Selv om den fysiske kraftflyten ikke kan styres inn mot enkeltforbrukere, er det naturlig at den strømmen som produseres nært et forbrukspunkt i stor grad flyter dit forbruket er, i følge Eidsiva.

–       Mulighet for lokalisering med vindturbiner i bakgrunnen, bør være interessant for industribedrifter med fokus på bærekraft, mener Snare.

NORWEA, organisasjonen for vindkraftprodusenter, har i møte med Selnes og Snare uttalt at de ønsker å jobbe for at vindkraftkommuner i større grad kobles på næringslivet i samband med utbygging for å bedre kunne oppnå synergier.

Lise Selnes håper at det å få vindkraftproduksjon i kommunen kan virke positivt på å tiltrekke seg ny industri.

–       Lokal kraftproduksjon kan være et fortrinn for nye investeringer. God infrastruktur for kraft, vann og fiber er avgjørende når ny industri skal etableres, påpeker hun.

Hun får støtte av Ola Boisen i Klosser Innovasjon som mener det er positivt med en vindkraftkommune i vår region.

–       Industrien og næringslivet generelt har et mye større fokus på bærekraft i sine forretningsplaner nå enn tidligere. Vindkraft blir i mange land sett på som den reneste og mest miljøvennlige kraften, noe vi spesielt merker når vi snakker med internasjonale aktører. Dette kan helt klart bli et godt argument for å tiltrekke seg nyetableringer i Nord-Odal og Kongsvingerregionen i tida som kommer, understreker han.

Opptatt av tilbakeføringa

–        Det er et stort inngrep for et relativt lite turbinfundament påpeker ordfører i Nord-Odal Lise Selnes mens hun observerer grunnen der det snart vil stå en 217 meter høy vindturbin.

Tidligere denne måneden gikk regjeringa ut med forslaget om at vindkraftanleggene skal betale en avgift til vertskommunene per kilowatt de produserer, for å dempe konfliktene og at lokalsamfunnene skal sitte igjen med mer.

Ordføreren innrømmer at det har vært en utmattende prosess å stå i. Da hun ble valgt til ordfører i 2011 hadde hun knapt hørt om planene før hun leste om dem i Aftenposten.

–        Mange er bekymra for hvordan det vil se ut fra avstand. Hvordan vil støyen bære? Hvordan blir man påvirka av de faktorene? I tillegg er mange naturlig nok bekymra for selve inngrepet i naturen. Selv om strømmen herfra i prinsippet er en ren, grønn energi, vil fotavtrykket i naturen fortsatt være her. Derfor er vi veldig opptatt av tilbakeføringa rundt veikanter og steder der det er gravd. Det er NVE også, som er tilsynsmyndigheten her, understreker Selnes.