Annonse

Tekst: Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen

Ideen om en internasjonal kvinnedag oppsto i USA rundt 1900. I år er det 100 år siden dagen ble markert for første gang i Norge.

Ved begynnelsen av forrige århundre kjempet kvinner i USA for stemmerett og for rettigheter i fagforeninger og arbeidsliv. Men det var det amerikanske sosialistpartiet som først lanserte en egen dag for kvinner, og i 1908 vedtok partiet å markere kvinnedagen internasjonalt.

Tankene nådde snart også Europas kvinner.

I 1910 ble det holdt en internasjonal kvinnekonferanse i København. Her deltok over 100 kvinner fra 17 ulike land. Ett år senere ble kvinnedagen markert i flere nordeuropeiske land, og i Norge først i 1915. 

Det skjedde under fredsmøtet i Christiania i regi av Arbeiderpartiets Kvinneforbund. 

På søndag – 100 år etter den første feiringen – skal dagen feires over store deler av verden, og på Solbakken folkehøgskole i Sør-Odal. Sammen med Kvinnenettverket ønsker Ann-Kristin Aurland i Norske Kvinners Sanitetsforening velkommen.

– Det blir stadig viktigere å feire kvinnedagen. Det er fortsatt viktig å passe på alle rettigheter vi har klart å oppnå. De stiene vi har klart å rydde, må vi beholde, sier nestlederen.

8.mars-toget 2014: «Nei til reservasjonsrett»

Nettopp dette fikk vi merke på kroppen i fjor, trekker Aurland frem. Spørsmålet om leger bør få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort, ble da et stort stykke politisk drama, ikke bare i den blåblå regjeringen, men også på Stortinget.

Dette mobiliserte massene, og minst 10.000 troppet opp på Youngstorvet på 8.mars-feringen hvor «Nei til reservasjonsrett» var én av hovedparolene.

• LES OGSÅ: Kompromiss om reservasjonsretten

– Selv om ingen politikere rokket ved abortloven, ble det likevel et forsøk på å snikinnføre en reservasjonsrett-ordning som innsnevrer de rettighetene vi har kjempet oss til. Dette engasjerte fordi det ville bli vanskeligere for kvinner å få hjelp. Dette er et godt eksempel på at vi hele tiden må være på vakt, og at vi må minne de unge på hva vi har kjempet for, mener hun.

Hvorfor 8. mars?

Under den russiske februar-revolusjonen i 1917 ble kvinnemarkeringen i dagens St.Petersburg avgjørende for at den internasjonale merkedagen fikk sin faste dato. Da demonstrerte en stor mengde kvinner for brød og fred, en markering som ble viktig for utviklingen av den russiske revolusjonen. 

I etterkant av demonstrasjonen bestemte nemlig Lenin seg for at 8. mars, ifølge gregoriansk kalender, skulle være en festdag for å minne kvinnenes revolusjoninnsats.

Rundt 1920 sluttet Det norske Arbeiderparti sammen med Kvinneforbundet, seg til Den kommunistiske internasjonale, også kalt Komitern, og dermed ble 8. mars også fast dag her til lands. 

Det var ikke før 57 år senere at FN etablerte det som en internasjonal kvinnedag i 1977. Noe av årsaken til dette var det internasjonale kvinneåret som ble markert i 1975. 

8. mars-toget 1978: «Selvbestemt abort – ingen reservasjonsrett»

I de første leveårene på 1900-tallet var markeringene relativt beskjedne. Det første 8.mars-toget dukket opp på 60-tallet i forbindelse med fredsbevegelsen etter andre verdenskrig. Da gikk en gruppe kvinner samlet under paroler som «Likelønn: Vår menneskerett – fra papir til virkelighet» og «Krig er forakt for liv. Fred er å skape».

Om markeringen av kvinnedagen var stillferdig i etterkrigstiden, fikk den desto større oppmerksomhet på 70-tallet med mer fokus på frigjøring og undertrykking. I 1972 for eksempel var Kvinnefrontens hovedparole «Kamp mot all kvinneundertrykking – for full frigjøring av kvinnene». 

Seks år senere, 8. mars 1978 blir sett på som et rekordår for 8.mars-oppslutning da 20.000 kvinner og menn gikk i demonstrasjonstog under hovedparolen «Selvbestemt abort – ingen reservasjonsrett» – ganske så lik hovedparolen i 8.mars-toget hele 36 år senere i 2014.

Oppslutningen sank deretter utover 1980-årene. Men på 90-tallet fikk det en liten renessanse dog i en litt annen form enn tidligere. Motmæle mot skjønnhetsindustrien, seksualiseringen av kvinner, og likestilling ble heller satt på dagsorden gjennom debatter, allmøter og bøker med blant annet den svenske boken Fittstim.

Feiringen på Solbakken folkehøgskole starter søndag 8. mars klokken 15:00. Her blir det blant annet foredrag ved Fatima A. Madar, en hilsen fra kommunalsjef for oppvekst og kultur Olaug Jeksrud, samt matservering og musikk.

Kvinnedagen blir også feiret på Kvinnemuseet på Kongsvinger.

• LES OGSÅ: 8.mars-markering på Kvinnemuseet

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia og FN.

Les mer her