De få gangene man snubler over en skattkiste, som den vi fant på Øvre Holth i Nord-Odal, så mister man et øyeblikk pusten.

– Det gjorde vi da vi så ermvesten fra siste halvdel av 1700-tallet som lå sirlig nedpakket i en eske og bare ventet på å bli plukket opp, sier Eli Skoland i Fjellrypa Products as.

– Den danner nå utgangspunktet for et stort rekonstruksjons prosjekt i regi av oss i Fjellrypa. Bunaden vil foruten ermvesten, som mange i dag vil se på som en jakke, bestå av nikkers, skjorte, hosebånd og strømper, forteller Eli.

Et stort rekonstruksjons prosjekt

I 2005 ble det, som har dannet utgangspunkt for prosjektet, ermvesten, funnet på Øvre Holt i Nord-Odal. Arbeidet med å rekonstruere ermvesten ble igangsatt i regi av Husfliden på Hamar i samarbeid med Bjørn Sverre Hol Haugen.

Deres ide den gang var å lansere en rekonstruert mannsbunad fra Hedmark. Materialet som ble kopiert til ermvesten var en såkalt brosjert ullkalemank. Det samme materialet er også brukt i et rekonstruert snøreliv fra Romedal. Det fant draktforsker Kjersti Prestkvern på gården Skei i Romedal.  Livet er nå en del av det som har fått navnet «Rekonstruert kvinnebunad fra Hedmark».

Årene har gått og til tross for at Per Thomas Nyhuus fra Øvre Holth ble lovet en ermvest/komplett bunad og et samarbeid om bunadsprosjektet så skjedde det ikke annet enn at det ble tatt frem en første modell (prototyp).

Fikk støtte fra lokale næringsfond

Nyhuus kom til oss i 2017, etter å ha ventet i 12 år og utfordret oss på å gjennomføre prosjektet.  Fjellrypa har i utgangspunktet ikke økonomi til å ta på seg et slikt prosjekt alene. Vel vitende om kostnadene det ville medføre å skulle produsere en brosjert ullkalemank tok vi kontakt med Husfliden på Hamar for å sikre oss samarbeid. De var positive og vi søkte kommunene våre (Nord- og Sør-Odal) og fikk ja til medfinansiering.

– Kommunenes deltagelse og interesse for prosjektet har vært avgjørende for at vi besluttet oss for å dra i gang, forteller Eli.

Bilde fra da arbeidsgruppa startet og åpnet den første esken og det var en damebunad oppi også.
Rekonstruksjon av jakke og bukse. Smykkene er laget i samarbeid med Lilleberre.

Noen ganger krysser man fingrene og hopper

Selv om fornuften sier at man kanskje ikke burde det. Tallenes tale var klare, vi hadde kalkulert med en materialutgift på rundt kr.5000,- Den reelle utgiften blir kr.100.000. Ettersom vi var kommet så langt i prosjektet hentet vi inn ekspertise, Pia Bjørnstad, tekstil designer/tekstil ingeniør for å høre om det var mulig å ta frem kalemanken for oss. Hun har blant annet samarbeidet med et veveri i Norge som heter Krivi vev som har spesialisert seg på å bunadsstoffer.

Målet med rekonstruksjons-arbeidet er å sette sammen en bunad som i størst mulig grad kan gi et bilde av draktskikken i vårt område innenfor en tidsperiode.

– En endring på denne bunaden kan ta opp til tre uker med tegning og håndsøm, forteller Andzelika Abramoviene hos Fjellrypa, som har fagbrev i bunadssøm.

Dette er klær som er gått ut av bruk for så lenge siden at ingen lenger husker hvordan de ble brukt eller hvordan klærne var satt sammen. For å kunne rekonstruere en draktskikk må man ha funnet flere like plagg som representerer dette området, man må også søke i kildemateriale som historisk litteratur og kunst for å danne seg et bilde av draktskikken. Alle plaggdelene tar utgangspunkt i originalklær som er funnet og registrert i vår region.

Andzelika viser sømmene på alle stoffene – alt til denne bunaden er sydd for hånd.

Lansering i mai

– Siden oppstart har vi bearbeidet og utformet mønster til prototyp ermvest, sydd opp i lerret. Rekonstruert originalstoff og hentet inn alle de andre materialene vi trenger til vesten, forteller Andzelika.

– Vi har besøkt Folkemuseet og Anno museum for å nedtegne mønster og ta bilder etter originalbukse. Utformet grunnmønster og mønster til prototyp. Besluttet og hentet inn alle materialer til buksen, skjorten og hosebånd. Alt er håndsydd og vi jobber for å bli klare til lanseringen i mai, forklarer Eli.

Broderier håndsydd til skjorten.

Spennende lokalt samarbeid

– Vi har valgt ut utgangspunkt for knapper og sølv i samarbeid med Mari Lilleberre som har mange års erfaring med design og produksjon av smykker. Det foreligger ferdig to ulike knapper i messing og mansjettknapper og halsring i sølv som er produsert til den første bunaden.

Smykkene til Odalsbunaden er laget i samarbeid med Lilleberre på Skarnes.

Potensialet til Odalsbunaden

– Vi tenker at potensialet for salg av denne bunaden vil gå langt utover Odalen, i første omgang er det naturlig å tenke seg hele Sør-Hedmark.

– Det vil, som for andre bunader, også være naturlig å henvende seg til kunder som har en relasjon til Hedmark og ikke lenger bor i området eller har en relasjon som gjør det naturlig for dem å ønske seg denne bunaden, smiler Eli, som synes prosjektet har vært utrolig spennende og gleder seg til nå enormt til mai.

Som du leser kaller Fjellrypa den for Odalsbunaden, men de er ikke helt sikre på navnet enda. Hva tenker du?