Det er tid for konfirmasjon og i mange hjem legges nå siste finpuss på taler, dekorasjoner, bordkort og meny for dagen. Når festen er over og kakene er spist, melder et nytt spørsmål seg; Hvordan skal pengebunken fordeles? Her er bankens beste råd!

— La konfirmanten få en del av pengene, det er viktig læring i det, men vær også bevisst på sparing, oppfordrer Autorisert Finansiell Rådgiver i Odal Sparebank, Lena C. Haugen.

— Spørsmålet er ikke lenger hva du har fått, men hvor mye du har fått. Konfirmantene får stadig mer penger, så det ser ut til at pengegaver tar over for andre gaver, sier Lena.

Kan bli mye mer

Med årene så har pengesummene økt betydelig, og mange kan få opp mot 25 000–40 000 kroner. I tillegg får mange også en bunad til en høy verdi, påpeker Lena.

En undersøkelse Ipsos gjennomførte i 2018, viste at konfirmantene det året i gjennomsnitt fikk kr. 52.000 i gaver.

Variasjonene er store i hva folk faktisk gjør, men ønsker du at pengene skal få en varig verdi, er Lenas klare råd å ta en viss kontroll over pengene.

— Da mener jeg ikke at alle pengene skal låses på en konto. Gi ungdommen en del av pengene og sett resten til side. Enten på sparekonto eller i fond. Jo tidligere du begynner å tenke på sparing, jo bedre er det, men det er aldri for sent, minner hun om. Når du tenker å spare langsiktig, så har avkastning i fond historisk sett vist seg å være mest lønnsomt.

Det er viktig å ta stilling til hva du vil med pengene, hvis ikke kan verdiene fra konfirmasjonsdagen fort bli helt borte.

Autorisert Finansiell Rådgiver i Odal Sparebank, Lena C. Haugen.

— I distriktene er fokuset på kjøretøy veldig stort. Når mopedlappen alene nå koster 10 000 kroner kan fort alle pengene bli borte på en glede som varer i et drøyt år. Da er det førerkort på bil som står for tur til 20 000- 30 000 kroner, sier hun.

Realiteten er ifølge Lena at en del 20-åringer starter voksentiden med både forbrukslån og billån. Da stiller de svakere når de noen år senere vil kjøpe sin første bolig.

Odal Sparebank er opptatt av å få de unge til å forstå verdien og viktigheten av å sette penger til side. Og mange unge er veldig flinke; de jobber ved siden av skolen og sparer til fremtidige drømmer, som for eksempel bolig.
Vi og mange andre banker, inviterer våre kunder det året de fyller 18 år, til en prat for å legge en god plan for økonomien fram i tid.

— Det vi ser er at de ungdommene vi har en prat med, sparer mer og bruker ikke opp alle konfirmasjonspengene. De kan velge om de vil spare i bank eller fond, eller begge deler. Når de får skattbar inntekt er BSU-sparing, Boligsparing For Ungdom, det beste alternativet, påpeker Lena.

Sparing er litt som med trening; det kan være tungt å komme i gang, men du angrer aldri på at du begynte!

Sparing går i arv

En klar tendens er for øvrig at ungdom med foreldre som har vært bevisste på sparing, viderefører dette selv i ungdomsårene og tidlig voksen alder.

— Når disse kommer til oss og søker om lån til kjøp av bolig, så har de en stor fordel. Med en god egenkapital viser du banken at du kan spare, og ikke minst, så står du sterkere i boligmarkedet, avslutter Lena C. Haugen i Odal Sparebank.

TEKST: Lena C. Haugen